Om oss... det vil si meg og mine snille, gode hjelpere.
Jeg er fra Enebakk og bor på et småbruk som jeg først renoverte fra innerst til ytterst. Senere ble «jeg» til «vi», og vi bygget på. Nå er det blitt dobbelt så stort – og tar dobbelt så lang tid å vaske. Men jeg elsker dette stedet.
Jeg jobber som nattevakt, og det har jeg gjort siden 2011 – like lenge som jeg har eid småbruket.
Jeg er veldig glad i å være kreativ, og har vært omringet av kreative folk hele livet. Det ser ut til å gå i arv på morssiden. Mor, mormor, oldemor og generasjonene før har vært – og er – kreative damer innen strikk, søm, maling, veving og mye mer.
Jeg hadde en oppvekst som bar preg av at «alle nye hobbyer på markedet må prøves». Vi var veldig glade i sånt. Er det egentlig et 90-tallsfenomen? Du vet – trolldeig, gipsfigurer, decoupage, brodering med perler, toving, filting, smykkelaging … alt måtte testes.
Jeg lærte å strikke i 2016. Før det heklet jeg litt, og før det igjen sydde jeg litt – stort sett på frihånd. Det tok ikke lang tid før det å strikke etter oppskrifter ble ren produksjon for meg, og jeg måtte begynne å skape mine egne greier for å tilfredsstille den kreative delen av det. Lage nye mønstre og nye plagg. Bli inspirert og irritert. For det går jo ikke bare på skinner – det er hodebry og opprekk i skjønn forening med lykke og glede.
Med mottoene «Det jeg ikke kan fra før, kan helt sikkert læres» og «Alle idéer må lages, uansett hvor tidkrevende de er», blir det jo ikke akkurat mange ledige eller kjedelige minutter i hverdagen.
Det er fortsatt like gøy – og litt absurd – å se at en liten idé som startet hjemme hos meg på småbruket, plutselig dukker opp på strikkepinner rundt omkring i Norge, og til og med i andre land. Den følelsen slutter aldri å være litt magisk.
Så her er jeg, med oppskrifter på norsk og engelsk, designer på Dote.no, og en kreativitet som tilsynelatende aldri tar pause.
På tide å introdusere hjelperne:
Det er min gode venninne og fotograf, Karoline. Jeg er så takknemlig når du har tid til å knipse de kuleste bildene i ny og ne.
Det er datteren min, Julie, som sørger for ærlige tilbakemeldinger og et kritisk blikk på alt jeg finner på (viktig jobb). Hun er også snill og stiller opp som modell, heldigvis.
Det er Madelen, som mer enn gjerne stiller opp som modell. (En jobb jeg er veldig fornøyd med å kunne delegere bort).
Det er samboeren min, som viser uendelig tålmodighet og forståelse for «jeg skal bare strikke ut runden» og «21, 22, 23» som svar når han spør om noe midt i tellingen, og som nesten alltid kjører når vi skal noe, så jeg kan strikke. I tillegg elsker han strikkegensere og kofter, og blir alltid like glad når han er så heldig å få høste litt av kreativiteten. Han sørger også for å vise at flere av designene mine passer like godt til herrer som til damer - selv om det å være modell nok ikke er favoritten hans.
Det er også lapphunden Ola, min trofaste strikkevenn. Alltid tilgjengelig for dype og ikke fullt så dype samtaler, og alltid koselig selskap. (Selv om han røyter i strikketøyet og stort sett går i veien).
Og så er det hele heiagjengen. Strikke-Insta. Venner. Familie. Teststrikkere. Det hadde ikke blitt noe av dette uten dere.
Vit at jeg er uendelig takknemlig for all støtten og alle heiaropene. Noen kjøper alle oppskriftene bare for å ha dem og støtte meg. Noen liker, lagrer og kommenterer alt – alltid. Noen heier i bakgrunnen. Noen teststrikker alt, alltid, mens andre teststrikker innimellom.
Uansett hvem du er, er du en viktig del av denne lille bedriften min. Jeg er utrolig takknemlig for at dere er her, og for alt dere gjør.
Tusen takk for at du tok turen innom mitt lille hjørne av internett. Jeg håper du fant noe du likte, og ønsker deg hjertelig velkommen tilbake.
Stor klem fra Marte